Eterni Stiftelsens mentorprogram

Oslogutten Hermann Valstad er 28 år og den første som har gått gjennom hele mentorordningen til Eterni Stiftelsen. Jeg møter ham på hans nye arbeidsplass, en av Constos byggeplasser på Sandaker. Hermann forteller at dette er den femte uka hans på jobb, noe som overrasker meg. Praten går lett med sjefen og kollegaene mens byggeplass-kaffen settes frem på bordet, han virker som en naturlig del av gruppa. Vi får et møterom for oss selv men hører fortsatt kollegaene hans småprate med Hermanns mentor, Martin Skaug, som har kjørt meg til byggeplassen.

Hvordan hørte du om Eterni Stiftelsen?

Det var kona til broren til stemoren min, svarer Hermann og ler litt mens vi prøver å orientere oss gjennom hva slags slektskap det vil tilsi. – Da hadde jeg prøvd å orientere meg i NAV-systemet lenge, men det funka ikke så bra. Så da jeg ble tipsa om Eterni Stiftelsen i sommer søkte jeg raskt.

Hva slags arbeidserfaring har du fra før?
Jeg har hatt mye småjobber tidligere, vært i militæret og begynte på politihøgskolen, prøvde å ta noen historiefag på Blindern. Hermann fortsetter å fortelle om en hverdag preget av depresjon, en nedbygging av selvtilliten og tilliten til at andre spiller på lag med deg gjennom skolesystemet. Og siste forsøk på å finne ut av dette selv ble å ta fag i historie på Blindern. Det var noe han hadde stor interesse for, så i et håp om at det ville være med på å motivere testet han det ut, men motivasjonen falt raskt da han ikke klarte å se noe tydelig endemål, gulrota manglet rett og slett.

Eterni Stiftelsen er til for å få folk tilbake i jobb etter mer enn 12 måneder på utenfor arbeidslivet, men Hermann har egentlig aldri vært på innsiden. Jeg får inntrykket av at han har stått på utsiden og kikket inn på denne delen av hverdagen til folk flest, med et ønske om å ta del i det. Vi lever i en tid hvor alle muligheter representeres som et alternativ, hvis man bare jobber hardt nok. Sannheten er nok at mange mangler kontakter og retning, og at vi alle har forskjellige forutsetninger for å finne en jobb som gir mestringsfølelse.

Hermann forteller om prosessen som startet da han droppet ut fra studiene og forsøkte å komme seg inn i systemet til NAV, med en hverdag som nå var preget av tungsinn og mangel på retning.

-Hos NAV følte jeg at jeg falt mellom to stoler, de forstod situasjonen min, men hadde lite tiltak som bedret situasjonen min. Det med arbeidsavklaringspenger gjaldt jo på en måte ikke meg, for jeg kom ikke fra et arbeidsforhold. Jeg kom fra å ha droppet ut av studier, forklarer Hermann. – Og prosessen med å sykeliggjøre meg for å få krav på penger ble også feil for meg.’

Hvordan har Eterni sin prosess skilt seg ut fra NAVs?

-Da jeg søkte på Eterni Stiftelsen hadde jeg veldig lave forventninger, men prosessen gikk fort. Jeg søkte i sommer og ble kontaktet kanskje to uker senere. Så var jeg gjennom et intervju med noen som jobber i stiftelsen og fikk Martin som mentor. Vi har hatt ett møte i uka siden da. Det har vært en intervjuprosess om hvem jeg er og hva jeg har gjort tidligere. Så begynte vi å se på litt forskjellige arbeidsplasser, Martin har jo gode kontakter innenfor bilbransjen, og bygg og anlegg.

Hvem tok avgjørelsen om at det ble byggebransjen og ikke biler?

-Det var det jeg som bestemte. Jeg går fort lei ting, men arbeidshverdagen her er veldig variert. Hvis jeg vil jobbe fysisk en dag kan jeg hjelpe til ute på byggeplassen, eller så kan jeg male og vaske brakker. Jeg får også være med på møter, innkjøp av både varer og tjenester.

Sjefen til Hermann forteller at han har blitt en ressurs på arbeidsplassen. – Hadde jeg fått noen ferdig utdannet fra ingeniørhøyskolen så er det ikke sikkert de hadde gått løs på alle de oppgavene på samme måte som Hermann. Han forteller om en lærevillig fyr, men at Consto også tar det på alvor å få noen på prøvetid slik som nå. – Vi må ha ressurser til å kunne følge dem opp, hvis ikke funker det ikke. Da må vi heller takke nei.

Nå er Hermann i en 6 måneders prøveperiode. – Jeg har jo ikke noen aktuell utdanning for denne bransjen, men om det føles som om dette er fremtida så vil det jo være lettere og mer motiverende å ta den utdanningen jeg trenger. Det å få prøve dette via Eterni er en unik mulighet til å få testet arbeidslivet på.